1. Vi jobber med både journalistikk og reklame. Det journalistiske arbeidet består av (1) egeninitierte dokumentarprosjekter og (2) redaksjonelle oppdrag. I dette arbeidet følger vi uten unntak Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Produksjonene godkjennes av oss. Vårt arbeid med PR/reklame er regulert av våre egne regler, som følger her.

2. Vi merker enhver produksjon tydelig for å unngå tvil om hvorvidt den enkelte produksjon er journalistikk eller reklame.

3. Vi bruker ikke informasjon ervervet i en kommersiell sammenheng over i en redaksjonell – og motsatt. Videre har vi som hovedregel at vi etter å ha arbeidet kommersielt med et tema skal vente 6 måneder før vi berører det samme temaet redaksjonelt.

4. Vi har nedfelt i vår standardkontrakt at vi, dersom det under arbeid for en oppdragsgiver fremkommer opplysninger som strider mot våre etiske retningslinjer, trekker oss fra samarbeidet.

5. Vi jobber med åpen kundeliste.

Denne inneholder alle redaksjonelle og kommersielle kunder som Paragon har jobbet for. Og redegjør dessuten for enhver kommersiell produksjon vi har gjort det siste året. Den vil oppdateres hver måned og inneholder grunnleggende informasjon om:

– Oppdragsgiver og eventuelt andre som finansierer produksjonen.
– Publikasjon/visningssted.
– Kort om hvordan vi metodisk gjennomførte produksjonen.

6. Vi vurderer alltid hvorvidt et eventuelt samarbeid/oppdrag vil gjøre oss inhabile og/eller på noen måte legge press på vår integritet – og skal alltid stille oss følgende spørsmål:

– Hvem eier og finansierer kunden?
– Er det samspill mellom det kunden sier og det kunden signaliserer utad?
– Har kunden gjort noe vi ikke kan stå inne for?
– Vil et forhold til kunden blokkere for journalistisk/uavhengig arbeid?
– Vil et forhold til kunden være i konflikt med andre kundeforhold?

7. Vi jobber ikke for:
– Kommersielle avdelinger eid av publisister som også jobber under Vær varsom-plakaten.
– Våpenprodusenter
– Legemiddelindustrien
– Oljeindustrien
– Politiske partier
– Aktører som primært tilbyr pengespill
– Aktører som forfekter diskriminerende menneskesyn med henhold til hudfarge, etnisitet, religion og seksualitet.
– Aktører som ønsker at vi bidrar til å skjule informasjon som reduserer allmenhetens evne til å reagere på viktige politiske, sosiale og miljø- og helsemessige spørsmål.

8. Enkelte kunder setter en avtale om konfidensialitet som betingelse for samarbeid/dialog. En slik avtale regulerer hva slags informasjon vi kan dele med utenforstående. Vi aksepterer dette såfremt en slik avtale ikke strider med våre egne etiske regler.

 

Om bruk av journalistiske virkemidler i kommersielt arbeid

Vi bruker journalistiske virkemidler og metoder også når vi jobber med kommersielle produksjoner. Det er ikke uproblematisk. Det kan blant annet innebære at vi lager historier om ømfintlige tema og sårbare mennesker/grupper som fortjener, og kanskje behøver, særlige hensyn og varsomhet. Det kan for eksempel være at livssituasjonen har endret seg på en måte som gjør at de angrer på noe de har vært med på.

Uten en bevissthet rundt dette vil vi i realiteten kjøpe vi oss fri fra dette ansvaret ved å selge vårt tillitsforhold til kildene/medvirkende, ofte opparbeidet gjennom kildepleie og journalistisk metode.

Vi skal være særlig forsiktige med å gjøre slike produksjoner.

Årsaken til det er hovedsaklig at vi kan havne i situasjoner hvor vi lager slike historier for oppdragsgivere som vi ikke kan regne med at har det samme grunnlaget som oss for å ta veloverveide beslutninger på vegne av kildene/medvirkende – det publisistiske ansvaret.

Så, hva kan vi gjør for å ivareta de medvirkende på en måte som vi mener hensyntar dem?

1. Først og fremst være svært bevisste rundt disse problemstillingene.

2. Alltid sette av god tid til å drøfte problematikken med oppdragsgiver før inngåelse av kontrakt, slik at vi i så stor grad som mulig har felles forståelse av utfordringer som kan dukke opp – og minnelige måter å løse det på.

3. Være bevisste i opptaksfasen: Bruke vår journalistiske dømmekraft, og rett og slett god folkeskikk, til å beskytte den/de medvirkende på samme måte som vi alltid har gjort i journalistikken. Vet de hva de er med på? Vet de hvordan publiseringen når ut – og til hvem? Vet de at det ikke kan slettes fra nettet?